søndag 17. februar 2008

Raser, rasisme og feminisme

Knut Olav Åmås, debattredaktør i Aftenposten, argumenterte nylig for at rase er et ubrukelig ord. Han skriver blant annet:

"Jeg tror det er frykt knyttet til forskjeller og fremmedhet som ligger til grunn for diskriminering i dag, og slett ikke noen tenkning som har med "rase" å gjøre. Og jeg lurer på: Kan det være utvanningen av begrepet "rasisme", som i dag brukes helt ukritisk, som har ført til den hyppige bruken av "rase" i norske offentligheter?"

Professor Thomas Hylland Eriksen svarer to dager senere med "raser eksisterer i dag". Han fremholder blant annet at europeernes DNA viser ellers at dagens europeere er produktet av minst åtte migrasjoner inn i kontinentet, fra forskjellige retninger. Selv om enhver kan se at folk ytre sett er ulike (hudfarge, hår etc), danner ikke disse overflatisk (fenotypiske) kjennetegn noen enhetlige raser. Professorens poeng synes å være at selv om raser ikke eksisterer i egentlig (biologisk) forstand, eksisterer det i folks bevissthet, i vår måte å klassifisere folk på. Med andre når vi ser en svart mann med kruset hår og tykke lepper ser vi en neger. På denne måten eksisterer rase (dessverre) fortsatt.

Rase er altså et nokså meningsløst begrep i biologisk forstand: europeere og afrikanere er ikke raser. Dersom vi med rase bare mener synlig genetisk bestemt forskjellighet, f.eks. at Hillary Clinton er tydelig lysere enn Barack Obama (bildet), er begrepet forsåvidt anvendelig. Poenget er at rase i så fall bare viser til åpenbare genetisk bestemte forskjeller. Mindre synlige arvelige egenskaper, f.eks. evnen til å fordøye melk, går på kryss og tvers av de synlige forskjellene.

Rasisme er i såfall ideen om at personer med et bestemt utseende er mindre verdt, har dårligere moral, er mindre pålitelig, har mindre intelligens etc enn oss, eller at de ikke bør har rett til å bo bestemte steder ("Europa tilhører den hvite rase") o.l.. Hverdagsrasismen er f.eks. at hudfargen er eneste hinder for å leie bolig eller få jobb.

Jeg har her brukt "rasisme" i en videre betydning, slik at det også inkluderer tilsvarende holdninger/atferd basert på religion eller etnisitet. Hvorfor? Vi har ord som rasisme og sexisme, men vi har ikke et innarbeidet ord for "religionisme" eller "kulturisme". Dessuten: for meg er det likegyldig om sjikane eller diskriminering er basert på ideen om at "negre er jo ....." eller på ideen om at "jøder er jo ....".

Den klassiske rasismen er ikke bare politisk ukorrekt, den er politisk spedalsk. Den moderne rasismen har blitt politisk mainstream (bortimot politisk korrekt) ved å forkle seg som religionskritikk, integrering og feminisme. Det er symptomatisk at Fremskrittspartiet ble opptatt av kvinnefrigjøring først når det kunne brukes som politisk skyts mot muslimer og andre "fremmede" for på den måten å få gode politiske agn for fisking i brungrumset vann (bildet under viser brungrums).

Ingen kommentarer: